Manushjelperen

Manuskonsulent Jørgen Moltubak

Selv erfarne forfattere trenger profesjonelle tekstarbeidere å bryne seg på. Jørgen Moltubak har jobbet som frilans manuskonsulent siden begynnelsen av 00-tallet, og vært fødselshjelper for mange bøker.

Manuskonsulentens kunder

Hvilke type bøker jobber du med som manuskonsulent? 
– Når privatpersoner er oppdragsgivere, jobber jeg mest mest med skjønnlitteratur. For forlag jobber jeg mest med sakprosa. Litteraturvitenskap-utdannelsen min gir en generell tekstkompetanse som ikke er sjangerspesifikk. Jeg har jobbet mye med alt fra barnebøker til novellesamlinger og krim. På sakprosamanus jobber jeg mye med hvordan teksten kommuniserer og når målgruppen.

Hvilke typer kunder jobber du mest med? 
De første årene dreide det seg mye om manusgjennomganger. Forfatteren sendte inn hele manus og fikk en typisk «uttalelse» tilbake. Etter hvert har jeg vinklet tjenestene mer og mer på å jobbe mer dialogisk og i prosess. Det gir bedre sluttresultat. I praksis oppfordrer jeg kundene til å sende inn 15-30 sider av gangen, og innarbeide responsen i teksten før neste innsending.

Det virker som mange ikke har skjønt at å skrive bok også handler om å beherske et håndverk. En ferdig tekst ofte er resultat av mange omskrivinger. Enkelte tror nok kanskje at man bare «retter feil», slik man på skolen i gamle dager rettet feil i kladden, før man førte inn den ferdige teksten, så holder det. Fullstendige manusgjennomganger, og uttalelser, kan nok noen ganger ha en funksjon. Men de fleste har mest å tjene på å trene på å ta inn ulike typer respons undervegs i skrivingen.

Hvordan jobber en manuskonsulent

Kan du fortelle litt om hvordan du jobber?
– Jeg er opptatt av å vite en del om forfatteren og prosjektet før jeg starter. Er det en uerfaren, eller erfaren forfatter? Er prosjektet i en tidlig fase, eller er det helt i sluttfasen? Rådene vil variere ut fra hvilken fase manuset er i. Jeg er opptatt av å være tekstnær og konkret, peke på sterke sider i manuset som forfatteren kan utnytte bedre. Det kan dreie seg om alt fra strykningsforslag til omdisponeringer og å peke på gode partier som burde få en mer framtredende plass.

På hvilken måte kan samarbeidet med en manuskonsulent heve kvaliteten på et manus?
– Forfatteren ser prosjektet sitt «fra innsiden», mens konsulenten ser det utenfra. Slik representerer konsulenten lesernes blikk – det er det vanskelig for forfatteren å gjøre. For en konsulent er det lett å si at «dette har du allerede skrevet to ganger», og «dette må du forklare nærmere, ellers er det uforståelig», enn det er for forfatteren selv.

Å skrive med åpen dør

Hvor gjennomarbeidet skal manuset være før det sendes til en manuskonsulent? Er det nok å bare sende en idéskisse?
– Det er noe som heter «ideas are cheap». Det betyr at ideer i seg selv ikke er så mye verdt – alle kan komme opp med ideer. Dessuten kan det bli gode sluttresultat av dårlige ideer, og dårlige sluttresultat av det som i utgangspunktet virket som en god idé.

Det er det man får ut av ideen, måten man jobber med stoffet sitt, som avgjør hvor bra det blir. Derfor har jeg ikke så mye å si til ideer, men jeg synes det er fint å komme inn tidlig i prosjekter. Hvis forfatteren bare har en vag idé, men ikke vet hvilken sjanger hun skal velge, kan jeg klart si noe om det. Jeg synes resultatet blir best om jeg jobber med flere utdrag – over tid – enn om jeg får hele manus til gjennomsyn én gang. Da kan jeg korrigere forfatteren og være mer i dialog.

Typiske feil

Ser du noen typiske feil som går igjen hos flere forfattere?
– Én «feil» er at man venter for lenge før man tar inn leserrespons. Da mener jeg ikke nødvendigvis respons fra en profesjonell konsulent. Ofte kan det å få litt respons fra andre skrivende, for eksempel i skrivegrupper på Facebook, gjøre at man selv ser teksten mer med leserens blikk. Den motsatte «feilen» ser jeg også ofte; at man deler teksten for tidlig. Type, «denne teksten skrev jeg nettopp, hva synes dere?». Det er sjelden gode tekster. Det er viktig å dempe sitt «begjær» etter respons og tilbakemelding!

Stephen King har i sin gode bok «Om å skrive» skrevet om behovet for å skrive både «med lukket dør» og «med åpen dør». Skal en tekst bli god må forfatteren bruke atskillig tid i enerom, «bak lukket dør» med det. Så er det en kunst å vite når tiden er inne for å ta imot respons – og vite fra hvem man skal ta imot respons. Man bør i alle fall ikke vente til boken er ferdig produsert før man utsetter den for leserens blikk!

Konstruktiv kritikk

Å få kritikk er jo aldri gøy, samme om den er aldri så konstruktiv. Hvor mottakelige er forfatterne for gode råd? 
– Det varierer veldig. Forfattere som er utrygge, enten det er på seg selv, på teksten, eller på den som skal lese den, vil være lite mottakelige for respons. Da er det lett å gå i forsvarsposisjon og si at det er leseren det er noe feil med. Hvis man har en viss trygghet, er det mye lettere å takle respons. Da vil man gjerne ha kritikk, fordi man vet at det gjør teksten bedre. Men da bør det være etablert et tillitsforhold mellom forfatteren og test-leseren/konsulenten. Leseren må gjerne først si ifra, på en ærlig måte, om det som er manusets sterke sider.

Jeg pleier også å si at dersom leseren, og kanskje flere lesere, oppfatter teksten annerledes enn det forfatteren ønsker, så kan det i teorien hende at forfatteren har rett og leserne tar feil. Men det er uansett mye lettere å endre teksten, enn å forandre leserne!

Er det håp for alle?

Har du fått noen manus som det ikke har vært håp for – og hvordan gir du tilbakemelding om det?
– Det er veldig vanskelig å spå hvilke manusutkast som ender opp som bok, og hvor godt sluttresultatet blir. Det kan skje mye med et manus etter hvert som forfatteren lærer mer og skriver om. For meg som manuskonsulent er det egentlig enklere jobb jo mer uferdig et manus er – da har jeg mye å si!

Hvis jeg får inn et manus som virker nesten ferdig, kan jeg bare komme med kosmetiske endringsforslag. Jeg har sett mange manus som jeg ikke har sett som ferdig bok, men også mange som har havnet mellom to permer. Det handler mest av alt om hvor viktig det er for forfatteren å lande prosjektet, og dermed hvor mye arbeid hun er villig til å legge ned i å lære skrivehåndverket.

Det handler om å gå på kurs, lese mye litteratur for å plukke opp teknikker og finne litterære forbilder, skrive om teksten i sin helhet mange ganger og lære seg å skille ut hvilken respons hun skal ta hensyn til, og hvilken hun bør ignorere. Og så bør innholdet i det hun vil kommunisere til andre være det viktigste, ikke det å bli antatt, eller «bli forfatter». Har du noe på hjertet, som det er viktig for deg å formidle til noen, og du er villig til å gjøre jobben for å få til det, kan ingen stoppe deg.

Du kan bestille manushjelp hos manuskonsulent Jørgen Moltubak fra hans nettsted Moltubak Online.

Related posts

2 Thoughts to “Manushjelperen”

  1. Hei, dette var veldig interessant. hva koster en manuskonsulent? Pt skriver jg ‘dokumentarblogg’ – samtalene kan dokumenteres i hemmelige lydopptak. Alt er ikke nødvendig å ta med i en evnt bok – men tenker at lydopptak kan være viktig suplement for et forlag når det gjelder fagprosa? På forhånd takk.

    1. Kristin Over-Rein

      Hei, Liv Serine.
      På siden det er lenket til i innlegget (http://moltubak.no/2014/02/24/bestille-manushjelp/) finner du prisene som Jørgen tar.

      Vennlig hilsen Kristin

Leave a Comment